Nødstrøm hjemme: aggregat, batteribank eller solcelle

Start med behovet, ikke med utstyret

Skriv ned hva som faktisk må ha strøm i et lengre brudd, og hvor mye hver ting bruker. De fleste husstander lander på 200–600 wattimer i døgnet hvis de holder seg til det nødvendige. Til sammenligning bruker en vanlig norsk husstand rundt 50 000 wattimer i døgnet i normal drift – forskjellen er varme, varmtvann og komfyr, og de tar du ikke med nødstrøm.

De tre løsningene, kort fortalt

Batteribank – det de fleste bør starte med

En bærbar kraftstasjon (powerstation) er et litiumbatteri med innebygd omformer, 230 V-uttak og USB. Den er stillegående, luktfri og kan stå i stua uten fare. For folk i leilighet eller borettslag er det i praksis eneste realistiske nødstrømløsning.

• Under 300 Wh (ca. 2 000–3 500 kr): lader mobil, nettbrett og hodelykter i flere døgn. Godt nok for veldig mange.
• 500–1 000 Wh (ca. 5 000–10 000 kr): tar også ruter, en liten vifte til vedovnen og noen timer fryser.
• 1 500–3 000 Wh (ca. 12 000–25 000 kr): kan holde fryser og en CPAP gjennom flere døgn, og kan lades fra solpanel.
• Velg LiFePO4-celler hvis du kan – de tåler langt flere ladesykluser og er tryggere enn vanlige litiumbatterier.
• Sjekk at den har «ren sinus» på 230 V-uttaket. Medisinsk utstyr og elektronikk liker ikke modifisert sinus.

Aggregat – når du trenger mye og lenge

Et aggregat gir deg strøm så lenge du har drivstoff, og er den eneste løsningen som realistisk driver en brønnpumpe, en sirkulasjonspumpe eller flere store forbrukere samtidig. Til gjengjeld krever det plass, drivstofflagring og vedlikehold – og det er farlig hvis det brukes feil.

• 2 kW inverteraggregat (ca. 4 000–9 000 kr) dekker lys, fryser, lading og små verktøy. Passer de fleste eneboliger.
• 3–5 kW (ca. 8 000–20 000 kr) trengs først hvis du skal ha vannpumpe eller varmekilde med stor startstrøm.
• Inverteraggregat gir renere strøm og lavere støy enn et enkelt «byggeplassaggregat» – velg det hvis du skal lade elektronikk.
• Regn 0,5–1 liter bensin per time ved halv last. Ett døgns drift på sparebluss er fort 8–15 liter.
• Bensin lagres i godkjent kanne, maks det brannforskriften tillater i boligen din, og med stabilisator hvis den skal stå lenge. Roter beholdningen minst en gang i året.

Solcelle – tregt påfyll, ikke en nødløsning alene

Et bærbart solcellepanel på 100–200 W er en fin makker til batteribanken, men en dårlig hovedløsning i Norge. I desember og januar gir et panel i Sør-Norge svært lite, og i Nord-Norge nærmest ingenting. Fra mars til september er bildet et helt annet, og da kan et panel holde en mellomstor batteribank oppe nesten på egen hånd.

• Regn realistisk med 2–4 effektive soltimer per dag vår og høst i Sør-Norge, mer om sommeren.
• Et 100 W-panel gir da 200–400 Wh i døgnet – nok til lys, mobil og radio.
• Panelet må vinkles mot sola og flyttes gjennom dagen for å gi full effekt.
• Snø, skodde og skygge fra ett tre kan halvere ytelsen. Fastmontert takanlegg med nettilknytning gir deg forresten ikke strøm ved strømbrudd med mindre du har batteri og øydriftsfunksjon.

Aggregat hjemme: når lønner det seg – og når er det bortkastet?

Mange kjøper aggregat for tidlig. Et aggregat hjemme er først lønnsomt når du har forbrukere en batteribank ikke klarer over tid: brønnpumpe, sirkulasjonspumpe til vannbåren varme, flere frysere, eller et behov for å holde varmen i store deler av huset gjennom flere døgn. Er behovet lys, lading og radio, er en batteribank til en tredel av prisen et bedre kjøp – den kan stå i stua, krever null vedlikehold og er klar når du trenger den.

• Enebolig med brønnpumpe: aggregat er nesten en nødvendighet – uten pumpe har du ikke vann, og en pumpe på 800 W med høy startstrøm er for tung for de fleste batteribanker.
• Langt strømbrudd om vinteren: med vedovn holder du én stue varm, men vil du drive sirkulasjonspumpen og holde hele huset frostfritt, trenger du aggregat.
• Hjemmekontor med server eller dyrbar elektronikk: en batteribank med ren sinus er tryggere og rimeligere enn aggregat.
• Leilighet eller rekkehus uten egen tomt: aggregat er uaktuelt – det kan aldri stå på balkong, i carport eller under takutspring. Velg batteribank.
• Elbil i garasjen: elbilen er i praksis en batteribank på 60 000–80 000 Wh. Med riktig utstyr (V2L-uttak) kan den drive kjøleskap og lys i dagevis.

Hva bør du velge?

Det billigste nødstrømtiltaket koster 400 kroner

Før du kjøper noe stort: en ladet powerbank på 20 000 mAh (rundt 74 Wh) lader en vanlig mobil fire–fem ganger og koster fra 300–500 kroner. Sammen med en hodelykt, et sett batterier og en DAB-radio med sveiv dekker det informasjonsbehovet i et flere døgn langt brudd. Det er der de aller fleste bør begynne.

1. 1Kjøp en powerbank og lad den opp i kveld. Sett en påminnelse om å lade den hver tredje måned.
2. 2Skaff hodelykt og reservebatterier til alle i husstanden.
3. 3Skaff en batteridrevet eller sveivdrevet DAB-radio.
4. 4Skriv opp døgnbehovet ditt i wattimer og se om en batteribank er verdt det for deg.
5. 5Har du brønnpumpe, fryser i kjelleren eller medisinsk utstyr: vurder aggregat, og få installert omkobler av elektriker.